Grødalandstunet

Om

Grødalandstunet er et gammelt jærtun med hus fra 1700- og 1800-tallet og viser hvordan folk bodde på midten av 1800-tallet og tidlig 1900-tallet.

Gamlehuset
Gamlehuset er et stort jærhus med endekammers. Den eldste delen av bygningene på gården er kammerset. Dette ble trolig bygd i 1715. Senere ble huset på og ombygd flere ganger: 1791 og 1848. Flere steder kan du se spor etter skipstømmer fra strandinger utenfor Grødaland. Ser du huset fra siden, ser du at taket går lenger ned på baksiden. Det var vanlig på gamle jærhus og ble kalt «sitoga». Innvendig er rommene plassert slik det var vanlig på den tiden, med stue og bu på hver sin side av kjøkken og forstuen. Dette huset ble brukt som bolig fram til andre verdenskrig. Huset er nå ført tilbake slik de tror at jærhusene var innredet på midten av 1800-tallet.

Torehuset
Torehuset ble bygd i 1830. Sammenligner du de to husene vil du tydelig se hvordan jærhuset har endret seg. «Sitoga» er borte. Koven og en del av spiskammerset er blitt til stuekammers og buakammers. Kjøkkenet har fått tregulv og vedovn, men har også her egen brønn. Trappen i forstuen er dreiet i en annen retning og i gulvet ser du lemmen ned til potetkjelleren. Bruken av rommene var stort sett den samme som i gamlehuset, men bua har her fått funksjon mer som ei bestestue. Sengen til fremmedfolk står her fremdeles, men de hadde fått buakammerset i tillegg, som et ekstra soverom. På veggen i nordvestre kroken av bua finner du inskripsjonen: «1831 TT og IJDG» som står for Tore Toreson og Ingeborg Jensdotter Grødaland. De giftet seg 24. mars 1830 og bygde Torehuset da gården ble delt mellom Ingeborg og broren. De bodde her og fikk 12 barn. Bua hadde fremdeles ikke ovn, men likevel spiste de julemåltidene her. Torestova er en nyere del av huset. Den har fungert som ei kårstue, med egen inngang. Det er også spor etter skorstein. På loftet over Torestova er det et verksted. I dette huset har det bodd folk til slutten av 1950-årene. I dag er Torehuset innredet slik familien levde i 1920-30-årene.

Løene
Den eldste løen ble ødelagt i storm i 1969, men Rogaland Folkemuseum bygde den opp igjen da de overtok bruket. Du legger merke til at det ikke er låvebro på denne løen, noe du finner på løen som hører til Torehuset. Løene er grindbygde. Ser du på reisverkkonstruksjonene i løene, ser du at det stort sett er skipsmaterial. Her finnes både master, rør og dekksbjelker.